Bukkelægeret med sekk!

35 år siden jeg ventet på Gjende båten!
Jeg husker det som det var igår.
Øynene mine hviler på jadegrønne Gjende fjorden som ligger der så vakker å stille.

Langt i det fjerne dukker Gjende båten opp Reiseperler er klar for nye eventyr i Jotunheimen.

Første etappe var å gå opp Bukkelægret fra Gjendebu.
En tur som anbefales, hvis du ikke har ekstrem høydeskrekk og en grei grunnkondisjon.
Turen er 11 kilometer lang, og tar 3-5 timer.
Med en altfor stor sekk på ryggen startet stigningen opp fjellet i stekende sol.
Hvordan kunne jeg finne på å ta med meg sekken, når jeg kunne ha sendt den med Gjende båten til Memurubu?
Det er tross alt 460 meters stigning rett opp, kanskje litt for sent å tenke på når jeg allerede hang fast i kjettingen som var festet i steinene oppover fjellet.

Her var det bare å bite tennene sammen.
Solen tittet fram, det var vindstille og utsikten var til å ta og føle på.
Utsikten ble vakrere og vakrer jo lengre jeg kom opp, men var turen så bratt og så tøff for 35 år siden?
Ikke som jeg kunne huske, eller er det faktisk sånn at jeg ikke lenger er så sprek? For sliten ble jeg.
Jeg følte meg uansett trygg, selv om stiene var veldig smale på enkelte plasser. Jeg hadde lenge vurdert om jeg skulle ta med meg Mira, min Gordonsetter på turen, men jeg valgte å la henne bli hjemme.
Det var jeg glad for, når jeg så enkelte hunder som slet opp.
Etter min mening er ikke dette stedet å ta med hund.
This image has an empty alt attribute; its file name is IMG_4115-768x1024.jpg
Vel oppe på Memuru tunga var det et fantastisk naturlandskap og Jotunheimen viste seg fra sin beste side.
Mamma Mia så vakkert land Norge er!
This image has an empty alt attribute; its file name is IMG_4114-768x1024.jpg
På turen over til Memrubu var det overaskende lite folk å se, og det stemte med hva jeg hadde hørt tidligere. Sjansen er stor for at du går mye alene.
Hvorfor det? Mange mener at turen er tøffere enn Besseggen og etter min mening er den det.
Nedstigningen til Memrubu ble vel den største utfordringen, det var bratt og med sekk på ryggen og bein som gele var jeg kjørt.
Vel framme på Memrubu var jeg rimelig fornøyd med meg selv og utfordringen, det ble et eventyr.
Blir det en neste gang? Ja , men sekken går med båten!

2 Kommentarer

  1. Så utrolig inspirerende, flotte bilder av nydelig natur – setter det på min bucket list 🙂

Comments are closed.