Etter en god natt søvn våknet jeg utvilt i Montemagno.
Montemagno er en liten vakker landsby, som ligger i fjellsiden på en vakker frodig topp like utenfor Pisa by.
Jeg følte meg klar for en liten spasertur rundt i denne lille vakre landsbyen, hvor jeg skulle tilbringe de neste dagene.
Det var en vakker kjølig morgenstund, etter en regnfull kjølig kveld.
Høsten er også kommet til Italia .
De smale sjarmerende gatene i Montemagno er ikke spesielt egnet for å kjøre bil,
noe jeg fort merket når jeg vandret gatelangs.
Jeg tok en liten stikkvei fra de smale sjarmerende gatene,
som førte meg videre opp mot de frodige olivenlunds områdene.
Et vakkert område med nydelig utsikt ut over dalen, og de fantastiske oliventrærene.
Rundt oliventrærne ligger det tepper av grønne nett.
Det er tid for olivenhøsting.
Jeg ble sittende og nyte morgenstunden og skue utover dalen og oliventrærne da jeg ser en ivrig italiener , som har startet innhøstingen av oliven .
En lang stang med klappende lyd blir ført frem og tilbake så elegant og målrettet.
Så enkelt, men ukjent, hvis du ikke har sett dette før.
Jeg blir sittende fascinert og se på han.
Da han plutselig ser på meg, med et stort smil og roper til meg på italiensk.
Han veiver og peker på stangen, og jeg skjønner fort at han vil jeg skal komme ned til han.
Jeg svarer tilbake med fingerspråk, litt flau over at jeg har sittet og tatt bilder av han uten å spørre.
Famlende ned skråningen , snublende i nettet , står han og jeg og ser på hverandre, uten at vi skjønner et ord av hva vi sier til hverandre .
Men er det noe jeg ihvertfall skjønner, er at han vil ta bilde av meg med stangen og i full jobb.
Jeg var ikke vond å be.
Jeg tror italieneren syntest dette var like morsomt som meg, så vi flirte og lo.
Jeg takket pent og tok han i hånden og ruslet videre lykkelig over dagens bilde.
Tror dagene her i Montenego blir morsomme, annerledes og spennende og ikke minst vakre.
Kanskje jeg tar med kaffe til den hyggelige mannen imorgen tidlig.
