Hilsen fra Polen!

Det er som himmelens sluser har åpnet seg.
Regnet pisker mot stuevinduet, det blåser kraftig ute, det tikker en melding inn på mobilen
«Jeg vet du trenger en god klem i kveld, den får du av meg»
Den kommer fra en av mine trofaste følgere.
Jeg åpner meldingen, kjenner at tårene presser på.
Mira ser at jeg er lei meg, hun legger seg ved siden av meg.
Polen stenger grensene nå, vi er her! Alle de som betyr så mye for meg er hjemme.
Jeg som gledet meg til alle som skulle besøke oss.
Jeg som gledet meg til å vise dere hele Polen, Europa?
Hva skjer? Dette er jo helt uvirkelig.

Polen gjør helt rett, skoler, barnehager er stengt, de tok affære med engang, imponerende!
Jeg tror det blir en lang tur på stranden imorgen, det gjør meg godt.
Tross alt så har jeg det veldig fint her.
Flott leilighet, nydlige omgivelser, ny jobb for min mann, nytt sted.
Alt ligger til rette for et supert opphold!
Det viktigste er at vi alle holder oss friske!
Håper virkelig jeg blir kjent med noen her?
Tusen tanker farer gjennom hodet. Sjokket, uvirkligheten griper meg, oss.
Jeg ser på et video opptak fra Italia, alle på terassen står og synger, de står sammen, de er isolert, men de står sammen.
Det må vi også!
Nå må vi vise solidaritet og omtanke for hverandre.
Det tikker inn meldinger, det varmer, mer enn dere tror.

Jeg fortsetter jo å formidle, skrive, men jeg må også dele mine tanker herfra med dere, bli mer personlig!
Kjenner jeg trenger det.
Imorgen skinner solen, været endrer seg fort her. Jeg er her, dere er et eller annet sted i verden.
Tenker på alle sammen.
Klem fra Polen!