Solen skinner, det blåser, bølgene slår mot den milelange kystlinjen og den idylliske hvite sanddynene ved østersjøen (Baltic Sea).
Det er nesten ikke mennesker på stranden. Mira løper frem og tilbake og hun får virkelig utfoldet seg, mens måkene svever i luften over hun.
For en lykke!
Jeg er framme i Ustka. Jeg er fortsatt litt sliten etter kjøreturen selv om turen gikk overaskende bra.
Det meste er pakket ut, den stasjonære IMacen min er på plass og andre tekniske dubbeditter fungerer.
Litt personlige eiendeler er pakket ut og dandert rundt i den hyggelige leiligheten vi har leid, som ligger så vakkert til ved kanalen og stranden.
Ustka byen vi bor i ligger rett ved østersjøen. Fiskerlandsbyen er en av Polens mest kjente sommerdestinasjoner samtidig som den er rik på historie, noe jeg skal sette meg mer inn i.
Idag er byen hovedsaklig bygd på turisme og fiske. Her er det vakkert, rent og det er en badeperle.
Besøkende har allerede begynt å bade i det klare vannet.
Om kort tid begynner byen å våkne mer til liv, det begynner nok jeg også. Alt er enda så nytt og jeg må bli kjent og finne en måte å leve på som er riktig for meg.
Jeg har allerede funnet min favoritt kafe , den heter Mistral. Her er det hyggelig å sitte, det hyggligste er at jeg får lov å ta med Mira inn ditt, så er det sinnsykt mange gode kaker der også.
Jeg spaserer videre ut på moloen, jeg passerer Ustecka Syrenka, den vakre havfruen, som sitter med blikket festet mot havet og en fisk i den andre hånden.
Sagnet sier nemlig at hun tok med seg en fisker som satt ute på moloen hver dag for å høre henne synge ned på bunnen av Østersjøen, hvor de sammen lever lykkelig.
En fiskerbåt merket Ustka er på vei ut for å fiske, jeg fester blikket ut mot havet et nytt og spennende eventyr er igang.
Livet jeg kjenner vil nok endre seg, da snakker jeg ikke bare om adressen min.
.
