Det å bo i utlandet under en pandemi kan jeg skrive mye om. Vi trakk ikke akkurat vinnerloddet, når det gjelder tidspunkt, men slik livet er så vet vi jo aldri hva som dukker opp eller skjer. Heller ikke tidspunktet for en pandemi, jeg tror faktisk jeg aldri hadde hørt om den betegnelsen før!
Jeg hører mange si at de er så lei covid og alt det som hører med. Ja da sier jeg, det er jeg også! Spesielt når jeg satt inne i isolasjon i eks antall uker i vår nye leilighet i et nytt land, uten å kjenne noen eller kunne gå ut av døren annet enn at Mira kunne lufte seg en kort tur.
Jeg er også lei meg for alt jeg har gått klipp av fordi jeg ikke bare kunne sette meg på et fly og dra hjem en tur. Jeg er lei av at jeg ikke har kunnet feire alle burstagene til barna mine, jeg er lei at vi ikke kan få besøk, jeg er lei av å gå med munnbind, jeg er lei av å hele tiden føle meg engstelig for smitte og det som følger med. Jeg er lei meg for at det som jeg har bygget opp i årevis og som dette året endelig kunne gi litt inntekt nå er satt på is, som for så mange av oss. Slik kunne jeg gravd meg ned og gravd meg ned, men hva hjelper det?
Ikke en dritt!
Jeg er foreløpig frisk, jeg har verdens snilleste mann, vi har hverandre, vi har verdens fineste barn som klarer seg og har det trygt hjemme. Vi har familie som tenker på oss hele tiden.
Jeg har dønn solide venner som tenker på oss og bryr seg, det er heller ingen selvfølge! Mannen min har en jobb noe som heller ikke er en selvfølge i disse tider. Vi fikk være hjemme i flere uker i Norge i sommer, med karantene. Jeg får oppleve å bo i et nytt land i en ekstrem spesiell tid, det er det ikke alle som får. Jeg kan ta bilder og jeg har en strand jeg kan gå tur på som nå heldigvis er åpen. Jeg har mat på bordet, jeg kan lære meg et nytt språk, jeg kan lære meg en ny kultur og forhåpentligvis blir jeg kjent med noen nye mennesker etter hvert.
Det blinker snart rødt over alt i Europa, men det er vi jo vant til.
Det er meg, mannen min og Mira her. Det er det som er det viktigste akkurat nå!
God Helg!
Du gjør rett i å sette pris på alt og alle man kan være takknemlige for i denne tiden, selv om det ofte føles tungt, leit og langsomt. Da må vi bare prøve å telle det vi kan være takknemlige for, gang på gang. Alt har en ende, også denne pandemien. Vi får bare håpe at den kommer «sooner, rather than later». :/ Ta vare på dere selv!
Du har så rett Renate???
God Helg??
Vi er i en pandemi, og det er ordentlig utfordring for oss alle. Igjen, så er det som du gjør viktig å reflektere over hvor mye vi egentlig har. Om vi ønsker å se det positive så klarer vi det, og det er viktig. Jeg savner mest å kunne reise å møte mine internasjonale venner som jeg har studert med, men til gjengjelde så har det blitt mer familie tid og mer tid i Norge, og det er heller ikke feil i verdens vakrest land og nesten verdens lykkeligest.
🙂