Jeg visste lite om Ischia første gang jeg dro dit. Det var en impuls – en slags magefølelse. Jeg trengte ro. Autentisitet. En pause fra alt som går for fort. Og jeg ville kjenne Italia på en litt annen måte. Det fikk jeg. Og mer enn det. Jeg reiste alene.
Det var september – en nydelig tid. Turiststrømmen hadde dabbet av, men solen var fortsatt varm, vannet like klart og den italienske livsgleden like tilstedeværende. Det var akkurat den roen jeg trengte.
Jeg leide ikke bil – og det viste seg å være helt uproblematisk. Jeg tok bussene som kjører rundt hele øya (overraskende enkelt!), og når jeg ville til sjøs, hoppet jeg på båt. Det ble en del av reisen – å lene seg tilbake og bare nyte landskapet i bevegelse.
Den reisen gjorde så sterkt inntrykk på meg at jeg visste én ting da jeg dro hjem: Jeg måtte tilbake. Og denne gangen ville jeg dele det med mannen min.
Året etter dro vi tilbake – som en forlengelse av reisen vår til Capri.
Vi kombinerte øyene, og avsluttet med en uke på Ischia. Det var den perfekte kontrasten til Capris eksklusive energi.
Og for meg – en glede å vise ham det jeg hadde opplevd alene, nå sammen.
Pagoda Lifestyle Hotel
Da bodde vi på Pagoda Lifestyle Hotel Et lite paradis rett ved vannet, med skjermede solplasser, egen badebrygge og en rolig, stilfull atmosfære. Her sover du med lyden av bølger, og spiser frokost under åpen himmel. Det er nært sentrum – men samtidig helt fredelig. Perfekt base for å oppleve Ischia, eller bare ligge i solen med et glass vin og la tiden gå.
Sant’Angelo
Et av stedene jeg forelsket meg i, var Sant’Angelo. Denne bilfrie landsbyen ligger som en fredelig, pastellfarget perle ved kysten. Jeg ruslet gjennom brosteinsgater, spiste gelato ved vannkanten, og bare var til. Ingenting skulle skje – og det var nettopp poenget.
Under bakken skjuler det seg varme grotter som romerne brukte som spa. Bare det sier litt om hvor lenge folk har kommet hit for å finne ro. Jeg elsker steder som føles litt hemmelige – og Ischia har mange av dem. Her er noen av de som virkelig satte spor hos meg:
– La Grotta del Mago – en liten, mystisk hule du kan svømme inn i
– Baia di Sorgeto – varme kilder som bobler opp midt i havet
– Maronti-stranden – hvor jorden puster under sanden og skaper dampende lommer
– Bosco della Maddalena – en grønn, stille skog der du kjenner lukten av urter og trær
– Nitrodi-kilden – naturlig kildevann som sies å helbrede huden
– La Colombaia – det tidligere hjemmet til filmregissør Visconti, nå et sted for ro og kultur
– Cantine Antonio Mazzella – en vinopplevelse med utsikt og vulkansk karakter
Jeg smakte, vandret, badet, pustet. Først i mitt eget tempo – og senere i vårt tempo.
Et av de mest uforglemmelige øyeblikkene fikk jeg på Castello Aragonese– en festning som troner på en egen liten øy, forbundet med Ischia via en steinbro. Jeg gikk oppover de gamle gangene, forbi klostre, ruiner og utsikter som tok pusten fra meg.
Da solen gikk ned bak horisonten, var det helt stille. Bare vinden og meg. Det føltes som et møte med noe større.
Dagsturer til Capri og Procida
Det fine med Ischia er at det er så enkelt å kombinere med andre øyer. Jeg tok båten til både Capri og Procida – to perler i Napolibukta med helt ulik personlighet. Capri er dramatisk, vakker og verdt å se – spesielt om du kommer tidlig og unngår folkemengdene.
Men Procida… den tok hjertet mitt. Så liten, så fargerik og så ekte. Jeg kunne gått rundt i timevis og bare sett. Fotografert. Pustet.
Så enkelt å komme til Ischia
Det er faktisk lettere enn man tror:
Fly til Napoli, ta taxi eller buss til havnen, og så ferge eller hurtigbåt til Ischia.
Turen over vannet tar under halvannen time – men det føles som å reise mye lenger, mentalt. Når du ser øya nærme seg i horisonten, kjenner du at noe slipper taket.
Noe av det jeg virkelig elsker med Ischia, er hvor naturlig og avslappet forholdet til velvære er her. Du trenger ikke gå inn på et femstjerners hotell for å få en spa-opplevelse – den finnes rett under føttene dine. Bokstavelig talt.
Øya er full av termiske kilder, mineralrikt vann og vulkansk gjørme, og mange steder har gjort dette til en del av dagliglivet. Her er det helt vanlig å ta en busstur til en varm kilde, eller rusle inn i en enkel grotte for å bade i damp og stillhet.
Jeg prøvde flere steder – og her er mine personlige favoritter:
Negombo Thermal Park
Ligger vakkert til i en grønn bukt med små stier mellom ulike bassenger og hvileplasser. Det føltes nesten som en hage full av varme vannkilder. Jeg kunne lett vært der en hel dag – bare gå fra basseng til basseng, ta en kaffe i badekåpen og kjenne kroppen mykne.
Nitrodi-kilden
Denne anbefaler jeg spesielt hvis du vil ha noe mer autentisk og rolig. Her kommer lokalbefolkningen for å vaske ansikt og hud i det helbredende vannet – og det er noe vakkert i hvor enkelt det er. Ingen luksus, bare natur, stillhet og kildevann med historie.
Terme di Cavascura
Dette stedet tok meg rett tilbake til antikken. Grottene er hugget inn i fjellet, og her får du oppleve hvordan romerne badet – med varme steinbad, damp og gjørme rett fra fjellet. Rått, enkelt og veldig ekte.
Aphrodite Apollon Thermal Park
Vi besøkte denne sammen da vi var på Sant’Angelo – og det var helt nydelig. Bassengene ligger med utsikt rett ut mot havet, og det er en helt spesiell ro der. Du kjenner duften av saltvann, lavendel og varm stein. En drøm for par.
Ischia har tydelige kontraster
Ischia har tydelige kontraster – og det liker jeg. Nord på øya, rundt Ischia Porto og Ischia Ponte, merker du turistlivet. Det er livlig, praktisk og fullt av restauranter og butikker. Sør og vest, derimot – det er her mange finner roen. Forio har en fin blanding av liv og lokal sjel, og noen av de vakreste solnedgangene. Men Sant’Angelo ble min store favoritt. Bilfritt, stille og med den helt spesielle stemningen man ikke kan forklare – bare føle. Ischia gir deg begge deler.
En kveld jeg aldri vil glemme
En av de mest spesielle kveldene vi hadde på Ischia, var på Il Giardino Mediterraneo – en perle av en restaurant som virkelig må oppleves.
Allerede reisen dit var noe for seg selv. Vi ble sittende i en liten, bedårende tog-heis-lignende vogn som tok oss opp i åssiden, gjennom vinranker og grønnsaksbed – og da vi steg av på toppen, åpnet det seg et lite stykke magi. Utsikten utover Ischia var rett og slett uvirkelig.
Restauranten ligger midt blant vinranker og urter, og du føler nesten at du sitter midt i en hage – ikke på en restaurant. Maten, samtalene, atmosfæren, utsikten – alt smeltet sammen til en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.
Det var varmt, ekte og ujålete – og samtidig utrolig romantisk. Bestill bord på forhånd, og sett av hele kvelden. Dette er ikke et sted du bare spiser. Det er et sted du blir værende.
Ischia – en øy jeg bærer med meg
Ischia har blitt en favoritt. Det er ikke bare et sted jeg har vært. Det er et sted jeg lengter tilbake til – og vet at jeg kommer til å vende tilbake til igjen.
